tirsdag 28. august 2012

På tokt med Havforskningsinstituttet

Rognkjeks - Cyclopterus lumpus - Lumpsucker

... "Så du forsøker å samle hele økosystemet ned i en liten kasse? Ikke rart du ser litt trøtt ut." sa journalisten.

... "So you're trying to collect the whole ecosystem into a small box? No wonder you look a bit tired." said the journalist.


Andre runde med feltarbeid for masteroppgaven min var et tokt med Havforskningsinstituttets fartøy "Johan Hjort". Dette toktet er en del av et fleråring prosjekt, og målet for i år er å kartlegge bunnfaunaen i Isfjorden-Billefjorden-systemet, finne de funksjonelle gruppene til de mest dominante artene i disse bunnsamfunnene og se på koblinger mellom bunnsystemene og de pelagiske artene i fjorden. Med funksjonell gruppe menes organismens rolle i økosystemet - er det en planteeter som lever av tang og tare, er det en predator som jakter på fisk, eller er det en omnivor som spiser nesten alt? Man kan koke dette ned til et relativt enkelt spørsmål; Hvem spiser hvem i Isfjorden-Billefjorden-systemet? Det er her jeg kommer inn med mine stabile isotoper. 

The second round of field work for my master thesis was a cruise with the Institute of Marine Research's vessel "Johan Hjort". This cruise is a part of a larger project, and the goal of this year is to map the benthic (bottom) fauna in the Isfjorden-Billefjorden system, find the functional groups of these benthic communities and assess the links between the benthic and pelagic species of the fjord. An organism's functional group is it's role in the ecosystem - is it a plant eater grazing on seaweeds, is it a predator hunting for fish, or is it an omnivore eating a bit of everything? This can all be put into a relatively simple question; Who eats who in the Isfjorden-Billefjorden system? This is where I come in with my stable isotope analysis.


Skapninger fra bunnen av Isfjorden / Creatures from the bottom of Isfjorden




Den tradisjonelle måten å kartlegge diet på er å se på mageinnhold; rett og slett åpne dyrets magesekk og se hva man finner inni. Dette er tidkrevende - i alle fall hvis man skal se på mange ulike individer og arter. En annen ulempe med dette er at man kun får et innblikk i hva dyret har spist de siste dagene eller ukene, noe som ikke nødvendigvis er representativt for hva dyret lever av gjennom hele året. Med en stabile isotoper-analyse ser man på forholdet mellom de to stabile isotopene av karbon (C13/C12) og nitrogen (N15/N14), og kan blant annet gi en idé om hvilket trofisk nivå organismen ligger på i nærigskjeden. Primærprodusenter som tang, tare og plankteplankton har et lavt trofisk nivå, mens topp-predatorer som stor fisk, sjøfugl, sel og isbjørn har et høy trofisk nivå. Ved å se på disse isotop-signaturene for organismer i alle trofiske nivå - i vårt tilfellet Isfjorden-Billefjorden - kan man lage et næringsnett og se på koblinger mellom de ulike funksjonelle gruppene.

A more traditional approach to the "who eats who" question is to assess the stomach content of an animal; simply open the guts and see what you find inside it. This is time time consuming - and might only provide a "snapshot" of what the organism has been feeding on the last days or weeks, which might not represent what the animal eats the rest of the year. With a stable isotope analysis one is looking at the ratio between the two stable isotopes of carbon (C13/C12) and nitrogen (N15/N14), which may point out which trophic level the particular organisms belongs to. Primary producers such as seaweeds and phytoplankton belongs to a low trophic level, where as top predators such as large fish, sea birds, seals and polar bears have a high trophic level. By looking at the different isotope signatures of different organisms in all trophic levels - in this case the Isfjorden-Billefjorden system - one can make a food chain and look at links between the functional groups.


Dyreplankton blir samlet med et WP2-nett / Zooplankton being sampled with a WP2 net

Dette krever at man tar prøver av (nesten) alt som finnes i økosystemet - alt fra planteplankton, tang og tare, børstemark, organisk avfall i sedimentene, fisk, sjøstjerner og kråkeboller. Mye ble samlet på dette toktet, men noen prøver gjenstår. Jeg kan nesten ikke vente med å få alle prøvene mine ferdig analysert!

This demands that you sample (almost) everything that is present in the ecosystem - phytoplankton. seaweeds, polychaetes, organic debris in sediments, fish, sea stars and sea urchins. We managed to sample a lot on this cruise, but some work remains. I can hardly wait for my samples to be analyzed!


En rosette samler sjøvann på ulike dybder / A rosette collects sea water from different depths

Det fantastiske mannskapet på Johan Hjort / The fantastic crew of Johan Hjort

2 kommentarer:

  1. Fin beskrivelse av tokten! Hoper att du får bra resultat. Er verkligen intresserat av o se vad som kommer ut. Vi kanske kan bolla lite sporsmål om Isjorden/Billefjorden mellom varandre. Kan handa att jeg også trenger lite inspiration senare i host...

    http://alopexemmelie.blogspot.com

    SvarSlett
  2. Takk for kompliment! Ja, jeg tror det er lurt at vi snakker litt sammen etter hvert som vi får noen resultater. Jeg tenkte jeg skulle se om jeg finner noe stoff om den fysiske oseanografien i Is/Billefjorden etter hvert.

    SvarSlett